Sahar – Family Life Father and Brothers
Interviewee:
Sahar
Topic:
Family
Countries:
Transcript
Persian, Farsi
بوین که مثلا میگم توی خونه, پدر هم خیلی آدمه مثلا سخیری نه بود.
کاری همه من نداشت بردر هم ایران بزورب شده بود، ولی خیلی افگار سنطیب خیلی پور رنگی داشت.
که مثلا نگفت اشکار دوختر بایت سنگیم باشه،
دوختر نا بایت مثلا لباسای خیلی رنگی روشن و مثلا رنگی بپوشه، بیشتر بات مثلا رنگ بای کدر و مثلا معادکه جر و تغجوه نکنه.
ولی خو مثلا بر اکس پدر هم بود، پدر هم مثلا یه جورد بود کن بودش که لباسا تون باد رنگی روشن باشه،
این چه رنگین دیگه بین دو تا فکره خیلی متخوافت گیر کرده بودیم من خارن.
عزیم ار پدر هم مثلا مور تشپیرم کرد، موقع که ایم خاصم دیگه و اصبه خاریم می بودتش که آره این رنگ روشن و اشنگه صورتی خشنگه،
ولی خو مثلا معادکه اونو می خیلی دیم اصلاف داداشم معاقظم شدیم که این چه رنگی شما خیلی دیدیم،
اجازه ندرین و بپوشی، اجازه ندرین لابکی بزنی، اجازه ندر آره ایش بودیم زیاده این جوری بودت.
ولی خب زمانی که پدر هم خودش بود، اجازه رو نمیده داداشم، نمیده بودتش که تا زمانی که ما هستم تو اجازه ندر ده خالق بودیم.
ولی خب بیشتر موقع ها این جوری بودت که داداشم زیز رکی چز می کرد دیگه، زورگوی هاشا انشان می داد.
یا مثلا زیاده دوست نداشم و دوستامون بینی بیرون بودتش که آره نه، شما بروی منون می بارید یه روزی.
اینا مثلا اینکه اون اگه یه خاہرای خیلی سر سنگین داشته باشه، خودش و مثلا این جوریم دید که بخوش افتخار می کرد که من تو نستام خاہرای مو مثلا این جوری بار بیارم و جولوشن و بگیدم و خیلی نمزم آزاد باشن و اینه ولی خوب اخبار خیلی تلاشه شو زیاد می کرد.
کاری همه من نداشت بردر هم ایران بزورب شده بود، ولی خیلی افگار سنطیب خیلی پور رنگی داشت.
که مثلا نگفت اشکار دوختر بایت سنگیم باشه،
دوختر نا بایت مثلا لباسای خیلی رنگی روشن و مثلا رنگی بپوشه، بیشتر بات مثلا رنگ بای کدر و مثلا معادکه جر و تغجوه نکنه.
ولی خو مثلا بر اکس پدر هم بود، پدر هم مثلا یه جورد بود کن بودش که لباسا تون باد رنگی روشن باشه،
این چه رنگین دیگه بین دو تا فکره خیلی متخوافت گیر کرده بودیم من خارن.
عزیم ار پدر هم مثلا مور تشپیرم کرد، موقع که ایم خاصم دیگه و اصبه خاریم می بودتش که آره این رنگ روشن و اشنگه صورتی خشنگه،
ولی خو مثلا معادکه اونو می خیلی دیم اصلاف داداشم معاقظم شدیم که این چه رنگی شما خیلی دیدیم،
اجازه ندرین و بپوشی، اجازه ندرین لابکی بزنی، اجازه ندر آره ایش بودیم زیاده این جوری بودت.
ولی خب زمانی که پدر هم خودش بود، اجازه رو نمیده داداشم، نمیده بودتش که تا زمانی که ما هستم تو اجازه ندر ده خالق بودیم.
ولی خب بیشتر موقع ها این جوری بودت که داداشم زیز رکی چز می کرد دیگه، زورگوی هاشا انشان می داد.
یا مثلا زیاده دوست نداشم و دوستامون بینی بیرون بودتش که آره نه، شما بروی منون می بارید یه روزی.
اینا مثلا اینکه اون اگه یه خاہرای خیلی سر سنگین داشته باشه، خودش و مثلا این جوریم دید که بخوش افتخار می کرد که من تو نستام خاہرای مو مثلا این جوری بار بیارم و جولوشن و بگیدم و خیلی نمزم آزاد باشن و اینه ولی خوب اخبار خیلی تلاشه شو زیاد می کرد.
Source: whisper
Arabic
في البيت، على سبيل المثال، لم يكن والدي شخصاً صارماً جداً.
لم يكن يتدخل كثيراً في حياتي. أما أخي، الذي كبر في إيران، فكان تقليدياً جداً ويحمل أفكاراً محافظة وقوية.
كان يعتقد مثلاً أن الفتاة يجب أن تكون رزينة وجادة.
وأن البنات لا يجب أن يرتدين ملابس زاهية أو ملوّنة، بل ألواناً داكنة ومحتشمة، وألا يلفتن الانتباه.
لكن والدي كان عكس ذلك تماماً.
كان يرى أن الملابس يمكن أن تكون ملوّنة ومشرقة.
وهكذا أنا وأختي كنا عالقتين بين طريقتين مختلفتين تماماً في التفكير.
والدي كان يدعمني. عندما كنت أريد أن أختار بنفسي أو أحب لوناً معيناً، كان يقول:
«نعم، هذا اللون جميل، والوردي جميل.»
لكن في المقابل، كان أخي يعترض باستمرار.
كان يقول: «ما هذا اللون؟ أنتِ ملفتة جداً. لا يُسمح لكِ بارتداء هذا. لا يُسمح لكِ بوضع المكياج.»
وكانت هناك قيود كثيرة من هذا النوع.
لكن عندما كان والدي موجوداً، لم يكن أخي قادراً على فرض هذه القيود.
طالما كان والدي حاضراً، لم يكن أخي يستطيع منعنا أو السيطرة علينا.
ولكن في أغلب الأوقات، كان أخي يتصرف وحده.
كان يُظهر سلوكاً عدوانياً وتسلطياً.
على سبيل المثال، لم يكن يحب أن نخرج مع صديقاتنا.
كان يقول: «لا، لا تخرجن»، ويهدد بأن شيئاً سيئاً قد يحدث يوماً ما.
وفي الوقت نفسه، كان يريد أن يفتخر بأن لديه أخوات “محترمات” ومسيطر عليهن.
كان يريد أن يظهر أنه ربّى أخواته بطريقة معينة، وأنهن غير حرّات.
ومع ذلك، كان والدي يحاول كثيراً أن يحمينا ويدعمنا.
لم يكن يتدخل كثيراً في حياتي. أما أخي، الذي كبر في إيران، فكان تقليدياً جداً ويحمل أفكاراً محافظة وقوية.
كان يعتقد مثلاً أن الفتاة يجب أن تكون رزينة وجادة.
وأن البنات لا يجب أن يرتدين ملابس زاهية أو ملوّنة، بل ألواناً داكنة ومحتشمة، وألا يلفتن الانتباه.
لكن والدي كان عكس ذلك تماماً.
كان يرى أن الملابس يمكن أن تكون ملوّنة ومشرقة.
وهكذا أنا وأختي كنا عالقتين بين طريقتين مختلفتين تماماً في التفكير.
والدي كان يدعمني. عندما كنت أريد أن أختار بنفسي أو أحب لوناً معيناً، كان يقول:
«نعم، هذا اللون جميل، والوردي جميل.»
لكن في المقابل، كان أخي يعترض باستمرار.
كان يقول: «ما هذا اللون؟ أنتِ ملفتة جداً. لا يُسمح لكِ بارتداء هذا. لا يُسمح لكِ بوضع المكياج.»
وكانت هناك قيود كثيرة من هذا النوع.
لكن عندما كان والدي موجوداً، لم يكن أخي قادراً على فرض هذه القيود.
طالما كان والدي حاضراً، لم يكن أخي يستطيع منعنا أو السيطرة علينا.
ولكن في أغلب الأوقات، كان أخي يتصرف وحده.
كان يُظهر سلوكاً عدوانياً وتسلطياً.
على سبيل المثال، لم يكن يحب أن نخرج مع صديقاتنا.
كان يقول: «لا، لا تخرجن»، ويهدد بأن شيئاً سيئاً قد يحدث يوماً ما.
وفي الوقت نفسه، كان يريد أن يفتخر بأن لديه أخوات “محترمات” ومسيطر عليهن.
كان يريد أن يظهر أنه ربّى أخواته بطريقة معينة، وأنهن غير حرّات.
ومع ذلك، كان والدي يحاول كثيراً أن يحمينا ويدعمنا.
Source: machine translation
English
So for example, at home, my father was not a very strict person.
He didn’t interfere much in my life. My brother, who grew up in Iran, was very traditional and had very strong, conservative ideas.
For example, he believed that girls should be serious and reserved.
Girls should not wear bright or colourful clothes. He thought clothes should be dark and modest, and that girls should not attract attention.
But my father was the opposite.
My father believed that clothes could be colourful and bright.
So my sister and I were caught between two very different ways of thinking.
My father supported me. When I wanted to choose things myself, or when I liked certain colours, my father would say, “Yes, this colour is nice, pink is beautiful.”
But at the same time, my brother would constantly object.
He would say, “What kind of colour is that? You’re too visible. You’re not allowed to wear this. You’re not allowed to use make-up.”
There were many restrictions like this.
However, when my father was present, my brother was not allowed to impose these rules.
As long as my father was there, my brother could not stop us or control us.
But most of the time, my brother acted on his own.
He showed his aggression and his bullying behaviour.
For example, he didn’t like us going out with friends.
He would say, “No, you’re not going,” and threaten that something bad would happen one day.
At the same time, he wanted to be proud of having sisters who were very “proper” and controlled.
He wanted to show that he had raised his sisters in a certain way, that they were not free and were kept under control.
But despite all this, my father tried very hard to protect us and support us.
He didn’t interfere much in my life. My brother, who grew up in Iran, was very traditional and had very strong, conservative ideas.
For example, he believed that girls should be serious and reserved.
Girls should not wear bright or colourful clothes. He thought clothes should be dark and modest, and that girls should not attract attention.
But my father was the opposite.
My father believed that clothes could be colourful and bright.
So my sister and I were caught between two very different ways of thinking.
My father supported me. When I wanted to choose things myself, or when I liked certain colours, my father would say, “Yes, this colour is nice, pink is beautiful.”
But at the same time, my brother would constantly object.
He would say, “What kind of colour is that? You’re too visible. You’re not allowed to wear this. You’re not allowed to use make-up.”
There were many restrictions like this.
However, when my father was present, my brother was not allowed to impose these rules.
As long as my father was there, my brother could not stop us or control us.
But most of the time, my brother acted on his own.
He showed his aggression and his bullying behaviour.
For example, he didn’t like us going out with friends.
He would say, “No, you’re not going,” and threaten that something bad would happen one day.
At the same time, he wanted to be proud of having sisters who were very “proper” and controlled.
He wanted to show that he had raised his sisters in a certain way, that they were not free and were kept under control.
But despite all this, my father tried very hard to protect us and support us.
Source: machine translation
Norwegian Bokmål
For eksempel hjemme var faren min ikke en veldig streng person.
Han blandet seg ikke så mye inn i livet mitt. Broren min, som hadde vokst opp i Iran, var derimot veldig tradisjonell og hadde sterke, konservative holdninger.
Han mente for eksempel at jenter måtte være alvorlige og tilbakeholdne.
Jenter skulle ikke bruke lyse eller fargerike klær. Klærne burde være mørke og beskjedne, og jenter skulle ikke vekke oppmerksomhet.
Men faren min var helt motsatt.
Han mente at klær godt kunne være fargerike og lyse.
Så søsteren min og jeg ble fanget mellom to helt forskjellige tankesett.
Faren min støttet meg. Når jeg ønsket å velge selv, eller likte bestemte farger, sa han:
«Ja, den fargen er fin. Rosa er vakkert.»
Samtidig protesterte broren min hele tiden.
Han sa: «Hva slags farge er dette? Du er for synlig. Du har ikke lov til å bruke dette. Du har ikke lov til å bruke sminke.»
Det var mange slike begrensninger.
Men når faren min var til stede, fikk ikke broren min lov til å håndheve disse reglene.
Så lenge faren min var der, kunne han ikke stoppe oss eller kontrollere oss.
Men mesteparten av tiden handlet broren min på egen hånd.
Han viste aggressivitet og utøvde makt og kontroll.
For eksempel likte han ikke at vi gikk ut med venner.
Han sa: «Nei, dere skal ikke gå», og truet med at noe kunne skje en dag.
Samtidig ønsket han å være stolt av å ha «ordentlige» søstre som var kontrollerte.
Han ville vise at han hadde oppdratt søstrene sine på en bestemt måte – at de ikke var frie.
Likevel gjorde faren min store anstrengelser for å beskytte oss og støtte oss.
Han blandet seg ikke så mye inn i livet mitt. Broren min, som hadde vokst opp i Iran, var derimot veldig tradisjonell og hadde sterke, konservative holdninger.
Han mente for eksempel at jenter måtte være alvorlige og tilbakeholdne.
Jenter skulle ikke bruke lyse eller fargerike klær. Klærne burde være mørke og beskjedne, og jenter skulle ikke vekke oppmerksomhet.
Men faren min var helt motsatt.
Han mente at klær godt kunne være fargerike og lyse.
Så søsteren min og jeg ble fanget mellom to helt forskjellige tankesett.
Faren min støttet meg. Når jeg ønsket å velge selv, eller likte bestemte farger, sa han:
«Ja, den fargen er fin. Rosa er vakkert.»
Samtidig protesterte broren min hele tiden.
Han sa: «Hva slags farge er dette? Du er for synlig. Du har ikke lov til å bruke dette. Du har ikke lov til å bruke sminke.»
Det var mange slike begrensninger.
Men når faren min var til stede, fikk ikke broren min lov til å håndheve disse reglene.
Så lenge faren min var der, kunne han ikke stoppe oss eller kontrollere oss.
Men mesteparten av tiden handlet broren min på egen hånd.
Han viste aggressivitet og utøvde makt og kontroll.
For eksempel likte han ikke at vi gikk ut med venner.
Han sa: «Nei, dere skal ikke gå», og truet med at noe kunne skje en dag.
Samtidig ønsket han å være stolt av å ha «ordentlige» søstre som var kontrollerte.
Han ville vise at han hadde oppdratt søstrene sine på en bestemt måte – at de ikke var frie.
Likevel gjorde faren min store anstrengelser for å beskytte oss og støtte oss.
Source: machine translation